Tekst: Preben Carlsen, daglig leder i Sandkassa  og Thomas Helgø, rektor ved Emergence School of Leadership. Foto: Sergio Souza på Unsplash

Milliardverdier rett på dynga

14. november, 2018

Hvordan sikre bærekraftig vekst i en oljeavhengig økonomi? Det spørsmålet trenger samfunnet vårt et umiddelbart svar på, men Regjeringens prioriteringer i årets statsbudsjett gjør oss ikke noe klokere.

 

Hvert år kaster vi materialer for en verdi av flere titalls milliarder rett på dynga. Det er verken bærekraftig for næringslivet eller klimaet og i følge klimapanelet til FN har vi bare 11 år på å løse problemet før det er for sent. Likevel opprettholder vi et økonomisk system som belønner selskaper som produserer og selger produkter til kunder som kaster dem etter bruk. Det er for eksempel mer lønnsomt å brenne de klærne en kleskjede ikke får solgt, enn å bruke materialene på nytt – fordi man kan skrive det av i regnskapet og få momsen tilbake. 

 

Dagens system motvirker altså en ansvarlig ressurs- og materialforvaltning som det er fullt mulig å innføre med ny teknologi. Vi snakker om systemer for lån-, leie, deling og abonnement, fremfor kjøp, salg, bruk og kast. Om gode reparasjons-, «kjøpe tilbake»- og re-selge-ordninger og mer effektive gjenbruks- og gjenvinningsløsninger. Kort sagt et system som stimulerer til utvikling av produkter som varer så lenge som mulig – fremfor at de går i stykker så snart garantitiden er utløpt. På fagspråket kaller vi det sirkulærøkonomi, men på godt norsk er sunn fornuft et bedre uttrykk.

 

Løsningene vi snakker om vil gjøre hverdagen til dagens forbrukere bedre, samtidig som de åpner for nye og lønnsomme forretningsmodeller som kan tilføre den råvareavhengige norske økonomien sårt tiltrengt konkurransekraft. Dessuten vil en sirkulær tilnærming bli helt sentral for selskaper som er avhengige av effektiv tilgang til materialer i fremtiden. Verden er nemlig i ferd med å gå tom for de råmaterialene vi trenger for å lage mange av de produktene vi er avhengige av. Kobber, et metall som er essensielt i alle elektroniske produkter, er det for eksempel slutt på i løpet av 20-25 år. Etter hvert som ressursknappheten blir større, vil råvareprisene mangedoble seg og resultatet blir enten dyrere produkter for kundene eller lavere lønnsomhet for produsentene.

 

Eneste vei utenom er å utvikle løsninger som gjør at materialene kan brukes både lenger og om igjen. Det krever lover og reguleringer som støtter opp under den sirkulære økonomien, incentiver som belønner god materialforvaltning og finansiering som stimulerer til forskning og sirkulær innovasjon.

Foto: Armando Ascorvce Morales på Unsplash

Lyspæren er et eksempel på hvordan den lineære økonomien har drevet frem en destruktiv «bruk og kast»-innovasjon i store deler av næringslivet. Verdens eldste lyspære lyser fortsatt over 110 år etter at den ble tent for første gang. Det står i sterk kontrast til dagens lyspærer, som går i stykker opptil flere ganger i året. Kvaliteten på lyspærer har altså gått motsatt vei av teknologiutviklingen på grunn av inntjeningsmodellen til produsentene; de har blitt litt rikere for hver lyspære de har solgt, og dermed har de tjent penger på å lage dårlige produkter som må byttes ut oftere enn nødvendig.

 

Etter 100 år er denne tankegangen endelig i ferd med å ta en bærekraftig kuvending. Ny teknologi og krav fra både kunder og myndigheter har ført til at Phillips nå utvikler en abonnementsløsning på lys. En løsning som gjør at kundene ikke trenger å kjøpe, bytte og kaste lyspærer, men kun betale et lite beløp i måneden for å få lys hjemme. Resten fikser Phillips. Resultatet er en enklere hverdag for kundene, samtidig som Phillips får et incentiv til å lage produkter som lever så lenge som mulig – og attpåtil reparere, gjenbruke og gjenvinne de ulike delene i lyspærene etter hvert som de blir ødelagt. Vi får altså en win-win-situasjon for både kunder, selskapet og klimaet – og det er nettopp det god sirkulærøkonomi handler om.

 

Sirkulærøkonomien representerer en unik mulighet for norsk næringsliv. En forskningsrapport fra Material Economics i Stockholm, setter for første gang tall på de økonomiske verdiene samfunnet går glipp av på grunn av dårlig ressursforvaltning. Sverige taper hele 42 milliarder svenske kroner i året fordi fullt brukbare ressurser som stål, aluminium, kobber, plastikk, papir og trevirke blir kastet på dynga, destruert eller degradert etter å ha blitt brukt bare én gang – dessverre er det lite som tyder på at vi er noe bedre her hjemme.

 

Store deler av verdiene vi kaster kunne vært utnyttet, hvis materialene hadde blitt håndtert på en bedre måte. På dette området tilfører sirkulærøkonomien forretningsmodeller som både stimulerer til ny konkurransekraft og gir oss en unik mulighet til å realisere en formidabel klimagevinst. Forbruket vårt er nemlig årsaken til over 60 prosent av klimagassutslippene og dagens forbruk må halveres hvis vi skal nå 1,5-graders målet i Paris-avtalen.

 

At det sirkulære potensialet er enormt er i ferd med å gå opp for stadig flere aktører. EU har nå satt i gang store prosesser for å gå sirkulært, og deres analyser viser at oppsiden vil være en årlig økonomisk vekst på 1,8 milliarder euro, 6,6 millioner nye jobber og en reduksjon i CO2-utslippene på hele 48 prosent innen 2030. Samtidig skjer det mye i næringslivet og globale giganter som IKEA og H&M har allerede strategiene på plass for hvordan de skal gå sirkulært i løpet av de neste 11 årene.

 

Regjeringen på sin side har ikke gjort noe annet enn å love at Norge skal være «…et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre». Det er ikke godt nok, for i følge FNs klimapanel har vi kun 11 år på å ta de grepene som trengs for å motvirke de katastrofale konsekvensene klimaendringene kan få. Vi har med andre ord ingen tid å miste!

Vil du ha flere nyheter fra Sandkassa?

Leave a Reply